17de MAI-SANG FOR DE SMÅ
Tekst: Margrethe Munthe

Mel: Østerdalsmarsj

17. mai
er jeg så gla' i,
moro jeg har fra morgen til kveld!
Da er det så du,
om vi er små du,
er vi med likevel.
Jeg roper dagen så lang,
synger for Norge mangen en sang.
Og jeg, jeg kan du
elske mitt land du,
det skal du se en gang.

Pent lite flagg du,
fikk jeg i dag du,
flagg med en stang så lang og så ny.
Nå skal jeg springe,
løfte og svinge
flagget mitt høyt mot sky!
Ser du den sløyfen som jeg har på,
den er så gild, så rød, hvit og blå.
Jeg bare venter
mor snart meg henter,
så skal vi sammen gå.

Far skal bli med du,
tenk, vi skal se du,
barna som går i rekker og rad,
se flagg og faner
i lange baner!
Å, du hvor jeg er glad!
Høre musikk, trommer og sang!
Å den som kunne bli med en gang.
- Kankskje jeg får du
lov neste år du,
da er jeg stor og lang!

Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds
på landeveiens grøftekant med sølevann til knes.
Et bustehue lyste gult: Å nei, hvor jeg er fin!
Den hadde nettopp speilet seg i sølepytten sin.

I grøfta gikk en liten pjokk, som pjokker ofte går,
i våt og skitten kjeledress, med gult og bustet hår.
Han satte seg i søla ned og strakte ut ei hand
og nappet opp med rot og topp sin første løvetann.

På vegen kom det mange barn, de kvidret lyst og lett
imens de ordnet fort og flinkt en blåveisblå bukett.
Og pjokken ropte: “Se på meg, hva jeg har funnet her!”
Men barna bare lo og sa : “Så pjuskete den er!”

“Å nei, så menn,” sa pjokken, “jeg skal ta den med til mor,
så sier hun at den er fin og jeg er veldig stor.”
“Det si’r hun for å trøste deg,” sa de som stod omkring.
“For du er bare fire år og skjønner ingenting.”

Da stabbet pjokken hjem igjen og snufset littegrann,
og blomsten hang med hodet ned og lengtet etter vann.
Han åpnet døra sent og tungt, og plutselig sa mor:
“Å gid så fin en blomst du har – og nei hvor du er stor!”

“Du si’r det bare for å trøste, du,” sa pjokken likegla.
“Å langtifra” sa mor og lo. “Jeg mente det jeg sa.
Det aller største mor vet om, er nemlig guttemann
som kommer hjem og har med seg sin første løvetann.”

La meg være ung
La meg være i fred
La meg være ung
La meg følge med
La det være stopp
med din vrøvling om pop
Du som ikke forstår,
du som samler på år
Du som tramper og trår
på en vei som er vår,
du er tung!
La meg være ung

Min musikk den er ment for meg
spill så du det som passer deg.
Hvem er du som vil stå modell?
Jeg vil være meg selv.

La meg være ung
Jeg vil velge min vei.
La meg være ung,
ingen skygge av deg.
Jeg vil være fri.
Det er min melodi.
Jeg vil ta, jeg vil gi,
jeg vil storme forbi.
Om du kjenner det svi
er det bare fordi du er tung.
La meg være ung.

OL-FLOKA

Her kommer vinteren
Jokke og Valentinerne

Er du av typen som aldri blir brun,
og som aldri heller prøver noe særlig på å bli det?
Er du ansett som en kjedelig kujon,
fordi du stort sett ikke gidder å bade?
Har du problemer, med å omgås overdrevent positive folk?
Du ække aleine, vi er mange som har det sånn

Er du av typen som liker å sitte,
sitte inne å pimpe når sola skinner?
Er du av typen som er svak for sport,
men bare på skjermer og bare når vi vinner?
Da har du problemer i følge peanøtthjerneforbundet
Men du ække aleine, vi er mange som har det sånn

Folkens jeg kommer med nyheter
jeg må be om absolutt stillhet
Ventetida er over
det kommer til å falle snø i natt

Her kommer vinteren
Her kommer den kalde fine tida
Her kommer vinteren
Endelig fred å få

Lailailailailailailailailailailailai
Lailailailailailailailailailai

Er du av typen som lar deg irritere,
av folk som alltid skal imponere?
Har du et kjøleskap,
har du en TV,
har du alt du trenger for å leve, for...

Her kommer vinteren
Her kommer den kalde fine tida
Her kommer vinteren
Endelig fred å få

Det var en gang ei lita jente
i eventyrland et sted.
Ja du husker vel lille Tornerose
som ble forhekset av den onde fe.
Og hekken vokste kjempehøy,
men vår prins kom å hentet saksen og ryddet opp på en-to-tre.

/:Klippe klippe klippe klippe
klippe klippe klippe klippe
klippe klippe klippe klippe
klippe klippe klippe klippe
/: klipp - nå må du klippe! Klipp klipp

Si takk og si ja, og bli med oss å klippe!
Nei, vi ha`kke tid, for vi må finne skjegget!
-Vi ha`kke tid, for vi må finne skjegget!
-Vi ha`kke tid, for vi må finne skjegget!

Jeg liker så godt å bake
og elte og vri og kna.
Vi kan bake både kakemann og make,
og en pepperkakegris - !
Ja, bake det er kjempegøy,
men det viktigste er å smake,
så deigen kan bli riktig bra!

/: Smake smake smake smake osv....:/
Smak- nå må du smake!
Smak smak
Si takk og si ja, og bli med oss å smak,
Nei vi hakke tid, for vi må finne skjegget
Vi hakke tid, for vi må finne skjegget.

For barn som er riktig snille,
kan julen bli en stor suksess!
Presanger til Petter og Pernille
ekspederer vi på en-to-tre
Og haugen vokser kjempehøy,
Her er klovnedukker som kan spille,
og et romskip med plass til tre.

/: Spikke sage lime banke spikke sage lime banke:/
spikk! nå må du spikke spikk spikk
Si takk og si ja, og bli med oss å spikk!
Nei vi hakke tid, for vi må finne skjegget
Vi hakke tid, for vi må finne skjegget.

Når dagene mot julen lakker,
må alt være klart som blekk.
Med merkelapp på alle pakker
i julenissens digre sekk.
Å pakke det er kjempegøy,
Her er pakker på benker,
bord og krakker,
og på hver en liten ledig flekk

/:pakke pakke pakke pakke
pakke pakke pakke pakke:/
pakk - nå må vi pakke! pakk pakk.
Si takk og si ja, og bli med oss å pakk
Nei vi hakke tid, for vi må finne skjegget
Vi hakke tid, for vi må finne skjegget.....

Tenke på en venn

Om du titter ut av vinduet en sen desember natt
og du føler deg litt ensom, litt alene og forlatt
Skal du tenkte på en venn, der du sitter for deg selv
for da er du ikke ensom likevel

Jeg tenker litt på deg, og du tenker litt på meg
Så møtes vi i tankene, du sier kanskje Hei
Så svarer jeg, så fint du kom, nå møtes vi igjen
så hyggelig å treffe på en venn

Lalala

Når du sender gode tanker til en snill og trofast venn
kan det hende at han sender deg en liten takk igjen
Det er fint å være fler en sen desember kveld
for da er du ikke ensom likevel

Jeg tenker litt på deg, og du tenker litt på meg
Så samles vi i tankene og rusler samme vei
Det sies alt for sjelden, så jeg sier det igjen
Det hjelper litt å tenke på en venn

Jeg tenker litt på deg, og du tenker litt på meg
Så samles vi i tankene og rusler samme vei
Det sies alt for sjelden, så jeg sier det igjen
Det hjelper litt å tenke på en venn

Det hjelper litt å tenke på en venn

Mitt barn kom til verden på en klinikk, det var en liten gutt vi fikk
Men jeg reiser så mye og rakk ikke hjem, da han lærte å gå var jeg ute igjen
Og sist jeg kom hjem kunne han snakke med meg
Han sa far jeg vil bli som deg, far, jeg vil bli som deg

Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen

I forrige uke fylte han ti, han sa takk for ballen, kom så leker vi
Kan du lære meg å sparke, jeg sa ikke nå, jeg har for mye å gjøre og tenke påMen han var like blid da han gikk sin vei
Han sa far jeg vil bli slik som deg, far, jeg vil bli som deg

Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen

Han kom fra forelesning i går kveld, jeg sa hvordan går det, sett deg ned og fortell
Jeg er så stolt av deg, kom og sett deg da, men han ristet på hodet, smilte og sa
Jeg skal en tur på kino og trenger en bil
Kan jeg låne din, far, vær så snill

Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen

Jeg er forlengst pensjonert og min sønn er gift
Ringte ham i går og sa hei takk for sist
Det er så sjelden jeg ser deg, kan vi treffes en dag
Dessverre far det er bare mas og jag
Jeg har for mye å gjøre i jobben min
Men det var fint å høre stemmen din, far
Og da han la på røret skjønte jeg
At han var blitt slik som meg
Min sønn var slik som meg

Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen
_________________

Ta livet som det faller seg - Jungelboken

Ta livet som det faller seg!


Baloo: Og alt du trenger å gjøre er...

Ta livet som det faller seg,
ja, ta det som det faller seg.
Gi blaffen i bekymringer og strev!
For alt du trenger finner du
i skog-naturen's pølsebu'
så ta det som det faller seg og le!


For hvor jeg enn vandrer,
hvor jeg enn står,
så finner jeg nøtter
og tar en tår!
Og bier busssser til og fra, og lager honning jeg kan ta
og prøv å løft på en liten sten, der løper en som er litt for sen!
Og bare gjør som jeg!


Mowgli: Spiser du maur?

Baloo: Haha! Det beste jeg vet; så godt at de kribler i magen!

Baghera: Mowgli, pass opp! *dunk*


Baloo: For livet ordner seg for to som deg og meg
Mowgli: Men når?
Baloo: Som deg og meg


Ta livet som det faller seg,
ja, ta det som det faller seg.
Gi blaffen i bekymringer og strev!
For alt du trenger finner du
de'r tull å vere (?)


Men vær nå litt forsiktig
når du plukker bær.
Noen stikker riktig,
og er til besvær.
Så husk å ikke stå der og glo
har du lyst på et bær prøv å bruk en klo!
Men bare glem å bruke klo
når du plukker denne, for den er go'!

En til meg og en til deg!

Mowgli: Mange takk Baloo!

Baghera: (?) Ja, det kan man bli av mindre enn dette...

Baloo: Kom an Baggie, bli me' å syng a'!

For livet ordner seg for to som deg og meg!
For meg og dei
Som dei og meg

Kan du ikke klø meg på venstre skulder når du sitter der Mowgli? Bare et hår lavere,
ja, hehe, riktig, der ja... åhhåh, det er nydelig! Åh, det er godt! Nei, jeg må finne et tre,
dette klør jo som bare det det!

Mowgli: Heh, du er jammen rar Baloo!

Baloo: Hm, der har vi'n, ja! Dette er deilig! Bare litte grann... ja! Hehe..

Kjenner at det er sånn kribleri, som sprer seg i fra magen
Sku' tro vi hadde spist igjen
Nå skal drømmene få slippe fri, for idag er selve dagen
Og Knutsen går med nervene i spenn

Nå er scenen klar og jeg tar mikrofonen
Tusen øyne lyser mot meg

Og jeg er dum og deilig, juba, juba
Øver foran speilet, dum og deilig, juba, juba
Danser som en snegle, dum og deilig
Nå går det bra, juba, juba

Scenen er en gammel gyngehest, gitaren er en skinke
Ikke rart at folk er vill'
Alt er stilig og det svinger mest, med syltetøy som sminke
Skjønner ikke at vi vår det til

Nå er scenen klar og jeg tar mikrofonen
Tusen øyne lyser mot meg

REFRENG

Ingen kan ha fødselsdag hver dag
Det er et år fra jul til jul
Dager finns i alle farger, også grå, men så
Den som venter han skal få

Det er min tur idag til å ta mikrofonen
Tusen øyne lyser mot meg

REFRENG

KAJA OG MAJA
Tekst: Margrethe Munthe

% Vesle Kaja og vesle Maja gikk i bakken og plukket bær. %
Men nedenfor bakken en skigard der er,
bakom skigar'n er Ola Halvorsets kløvereng.

% Vesle Kaja og vesle Maja de pratet og lo. %
"Du, Kaja," sa Maja, "jeg skulle nok tro
der fins jordbær i Ola Halvorsets kløvereng."

% "Tror du det? Ja, men tør vi ta dem? For vi lærte i går; %
Du skal ikke stjele, og det er ikke vår,
men du vet det er Ola Halvorsets kløvereng."

% Og humlene surret, og gresshoppen sang, %
men Kaja og Maja på skigarden hang,
for å titte på Ola Halvorsets kløvereng.

% "Å, så mange! Å, så store! Jo, jeg tror vi må gå!" %
De kløv og de hoppet, på fire de lå, -
plukket jordbær i Ola Halvorsets kløvereng.

% Nå munnen sto stille, men fingrene gikk, %
og deilige bær de i koppen sin fikk,
der i graset i Ola Halvorset kløvereng.

% "Du Kaja." "Ja Maja." "Å, hørte du det?" %
Der kommer visst noen , tenk om de fikk se
at vi tråkker ned Ola Halvorsets kløvereng.

% Vesle Kaja og vesle Maja fra koppen sin løp. %
De rev seg itu, da de kravlet og krøp
over skigar'n ved Ola Halvorsets kløvereng.

% Der lå de bak gjerdet med nesen mot jord. %
"Å, kjolen og koppen, nå får vi av mor,
for vi gikk inn i Ola Halvorsets kløvereng."

Steg - DDE

Tekst: Idar Lind Melodi: Frode Viken

På ustøe fota
med handa di trygt i mi
Ett steg te - Ett steg te

I dag har du ingen tanke
for alt det du går forbi
Ett steg te - Ett steg te

Du har skatta du ska finn
Du har troll du ska gjør te stein
Men det største målet i livet
e første steget på vei’n

Steg - så langt for en liten fot
Steg - så mangt du ska strekk dæ mot
Hos dæ fins ingen angst for kor hen veian går
Hos dæ fins ingen angst for ka slags liv du får
Når æ slæppe taket tar du ett steg mer enn mæ
Når æ slæppe taket tar du ett steg mer enn mæ

Mang mulige veia
æ aldri våga gå
Ett steg te - Ett steg te

Mang uløste gåta
æ aldri prøvd å forstå
Ett steg te - Ett steg te

Du har spurva du ska fang
Du har blomster du ska plukk
Og kanskje får du mot te å ta
det steget æ aldri tok

Hennes tårer får meg til å tenke
Hennes hud, hennes lukt er i rommet
En vakker stemme hvisker meg i øret
”Tigergutt, kom og ta meg!”
På avstand ser det ut som kjærlighet
På avstand ser det grønt og pent ut
Ingen kriger, ingen knurrer eller biter
Tigergutt- gul og svart

Hun er så rå, rå, rå
Dødsrå, dødsrå
Hun er så rå, rå, rå
Og jeg er redd

Si meg baby, hva har hendt med deg
En "ja", nei, tro meg nei
En rødvin og du klyper meg i armen
”Jeg trodde det var no mellom deg og meg”

Hun er så rå, rå, rå
Dødsrå, dødsrå
Hun er så rå, rå, rå
Og jeg er redd

Alle trenger en pistol iblandt, tung og blank
Det bor en liten jævel bak en hjerteklaff

Søndag morgen, jeg står i ruiner
Trill rundt i en noe jeg ikke husker
Jeg er litt redd så jeg lusker meg avgårde
Mens frøken fryd ligger og sover
Nå vil jeg pakke sammen, nå vil jeg langt avsted
Hemmelig nummer, hemmelig adresse
Hennes Tigergutt trenger seg selv
For gjennom en gardin er det ingen som kan se at

Hun er så rå, rå, rå
Dødsrå, dødsrå
Hun er så rå, rå, rå
Og jeg er redd

Hun er så rå, rå, rå
Dødsrå, dødsrå
Hun er så rå, rå, rå
Og jeg er redd

Det var solnedgang
Det var latter det var sang
Det var sommerfri
Det var sjø og magi
Det var deg og det var meg
Det var minner som aldri vil dø
Det var evighet
Og en sol som farga himmelen rød

Det var øl
Berusende ord
Det var sommer det var sol
Det var hjerter I brann
Blikkstille vann alt på denne jord
Og det var kjærlighet
Ja det var kjærlighet
Og minner som aldri vil dø
En sol som farga himmelen rød - Idyll

Sommer'n var på hell
Dette var siste kveld
Vi lå på rygg jeg følte meg trygg
Men frøys litt likevel
Vi lå og så på stjernene
Og hørte på sangen fra ternene
Vi visste begge hvor det bar
Og at vi aldri skulle glemme hvordan det var

Det var øl
Berusende ord
Det var sommer det var sol
Det var hjerter I brann
Blikkstille vann alt på denne jord

Og kanskje en dag vi sees igjen
Vi stopper og prater og du blir med meg hjem
Så ser vi med tiden hva som skjer
Mens vi tenker tilbake på minner og ler

Det var øl
Berusende ord
Det var sommer det var sol
Det var hjerter I brann
Blikkstille vann alt på denne jord
Og det var kjærlighet
Ja det var kjærlighet
Og minnene vil aldri dø
En sol som farga himmelen rød - Idyll

God morgen Norge!

Husker du den gangen da vi gikk på folkeskolen,
da sommer'n det var feri'koloni?
Vi møtte opp på Møllergata, fikk en lapp rundt halsen med
navnet og hvor lenge vi sku' bli.
Opptil åtte uker var vårt tilbud fra kommunen -
og selvsagt måtte vi bli tida ut.
Så stovi derog stamma mens vi tok farvel med mamma. Den
eneste jeg kjente der var Knut.

På Møllergata skole ble vi tellt og delt i grupper, som
marsjerte ned til Østban' for å dra.
Jeg følte meg så ensom da jeg så at Knut var borte: en
kompis hadde vært så fint å ha.

Det var ingen som jeg kjente da
jeg kom om bord i toget, så
jeg satt der uten noen ting å si.
Med trillrund skalle som var klippt en gang for alle på vei
til sommer'ns feri'koloni.

Ingen visste hvor vi skulle, noen gjetta og funderte, noen
hadde vært på mange plasser før.
Det var Brusetkollen, Eilert Sundt og Wergeland og Tangen
og visstnok flere steder lengre sør.
Jeg titta ut fra toget, det ble slutt pa hus og gater: det var
trær og vann og grønt og sikkert bra.
Jeg satt der nok så stille for jeg syns det var litt ille å bli
sendt avgårde hjemmefra.

Omsider var vi framme på or'ntlig bondelandet. Og en
kraftig voksen stemme ropte: 'Hør!'
Så kom det fram en mann som kallte seg for 'onken, men
ingen av oss kjent'n ifra før.

'Det var på Capri jeg så henne komme' sang onkel, og etter' n
to og to marsjerte vi.
Kan tro vi var et syn: førti gutter ifra by'n på vei
til or'ntlig feri'koloni.

Jeg skulle vel fortelle noe spennende som skjedde, men
stort sett var det fotball og mat.
Men jeg husker ganske godt at ,li reiste hjem igjen og
mamma fikk se sommern's resultat:

jeg hadde lang fin lugg og fine bolle kinner,
hadde vrikka foten som seg hør og bør,
hadde fått no' n nye venner hadde felt no'n flere tenner, men
ellers var jeg akkurat som før ..

Det er lagd så mange sanger om å ha det gøy på landet,
denne handla om a lengte hjem.
Jeg husker noen kuer - kanskje enda flere fluer, men det
va'kke noe spennende ved dem.
Nå mange år etter kan jeg kikke opp på veggen på et
minne som jeg enna har igjen:
diplomet som jeg fikk har en enkel symbolikk:
'Stilleste gutt pa Sovesal 1.'

Teksten er hentet fra All The Lyrics

dropp planer, avtaler,
sitt ned og la alt skje,
som en gammal indianer,
kropp og hue slutter fred,
innta stillinga i sofan,
ta siggen som en fredspipe og
trekk inn, blås ringer ut a truten, få det ut

bra da å nå et nytt stadium,
bra da å gjøre nye funn,
vi binder bind for øya, går i blinde,
lar instinkta vinne,
inn med ildvann,
vanedannene veske som forhekser deg,
vi stiger rolig opp,
en døsig jævel i en kropp,
og på huet er en flott hatt
såm sjefen ga meg for at jeg sku huske dag og natt
hvilket treff det er at nettopp jeg skulle havne her,
leve livets glade dager i kristiania,
en fin ting å feire,
kom hjem til mæ, for jeg har en plan
jeg har ingen planer, DET er planen,
ingen ord, men kjeften stor,
noen ler a meg, jeg flirer med,
jeg gøsjer ræ på hogget.
se! jeg egger til strid,
kom ut på gulvet! på ti,
å ta en kamp me deg sjæl,
riste løs, være her,

få se deg dans, dans, dans oppå bordet, legg dæ ned
få se deg dans, dans utavdegsjæl-opplevelse på gølve

jeg eier ikke dansefot,
på gølvet blir det bare rot,
for kroppen er litt klikka,
kræsjer steilt med svære føtter,
men jeg klarer ikke sitte stille når mann i gata starter spille,
venstre bein litt lengre enn det andre,
jeg går ut, nå kan jeg angre

så jeg løper ut å danser,
og hele gølvet stanser,
som åm jeg er massens mittpunkt,
jeg plassér meg selv tar sjansen,
ja! kjør hardt, kjør stil,
ta skikkelig sats å kliner til med hjemmebrent bevegelse,
med mine unike trinn, vågal spinn -
meg sjæl! overgår meg sjæl,
kommer hakk i hæl etter meg sjæl,
mens massen fiksér forbløffa,
hvor kom den karen fra?
danser så alle rundt steiler,
danser helt galt,
men det er ikke feil,
gi faen i alle fordums føringer.
du spør hvordan du gjør,så jeg sir

dans, dans, dans oppå bordet, legg deg ned
få se deg dans, dans utavdegsjæl-opplevelse på gølve

noe er i gjære,
er alle gutta klare,
er alle jenta inne,
er alle stuer stinne,
alle står tett og slipper taket,
og alle starter å flakke i hver sin flyt på bakknivå,
all er på vei mot take,
ikke bakk ut nå!
du har en greie, tro meg!
du er på vei mot masse tid og masse penger,
trenger ikke slite lenger,
for mann i gata frelser deg,
får deg på gli får deg på vei,
mot nye høyder,
nye vidder, nye jaktmarker,
hvis du gidder å låne øre til deg selv,
jepp, slutt og hindre eget indre i å slippe frem i lyset,
slutt å tenke deg om,
start å buse ut med egne teorier,
eget stykke,
din regi som du kan stå for fullt og helt,
kutt ut alt stykkevis og delt,
du blir ny med mannen i gata,
ikke me dårlig dameblad,
nei du blir frelst med mann i gata,
på lag med Gud, Allah å Buddha,
du plassérer deg selv i midten,
siste trikk i siste liten,
hvilken plan du har for kvelden?
feir deg selv, ta ut all tæl

få se deg dans, dans, dans oppå bordet, legg deg ned
få se deg dans, dans utavdegjæl-opplevelse på gulvet

Teksten er hentet fra Lets sing it

HVERDAG

Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små...

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
- det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet
og tolmodigheten din har satt sin strek...

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
- det er du som gjør din dag og tinning grå.

Du er kysten som de engang seiler fra.
Si meg - hvem er stor og hvem er liten da?
Når framtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørda'n blir til sønda',
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men vår herre kan'ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med mårraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
- det er du som gjør din dag og tinning grå.

(Louis Jackoby)